Redningskvinnen
Da livet var som mørkest, ga Kristina Aarseth Sætre fotballen og frivilligheten en sjanse. Nå er hun målvakt på gatelaget i Aalesunds Fotballklubb – og «Årets fotballfrivillige».
– Stemningen på stadion er helt fantastisk! Det er vanskelig å forklare det med ord, det må bare oppleves, sier Kristina Aarseth Sætre.
Det er straks klart for et av ukas høydepunkter i Kristinas liv – lunsj og trening med gatelaget i Aalesunds Fotballklubb (AaFK). Livet har ikke alltid vært enkelt. Traumer, selvskading og selvmordsforsøk har ført til at hun har vært inn og ut av psykiatrien, sykehus og legevakt i årevis. Da livet var på sitt mørkeste, ble hun introdusert for gatelaget og for gjengen av frivillige i AaFK. Det ble et vendepunkt.
– Fotballen reddet livet mitt. Jeg ble tatt imot med åpne armer, og ble ønsket velkommen til et miljø der alle passer inn og der alle kan få være den de er. Det å møte opp på stadion gir meg energi, og på banen finner jeg pusterom og meg selv. På gatelaget har alle sitt eget å slite med. Vi trenger ikke alltid ord for å forstå hverandre, og når noen har en dårlig dag, heier vi på hverandre.
Kastet ut i det
Etter en tid som målvakt på gatelaget, fikk Kristina spørsmål om hun også ville jobbe frivillig for klubben. Første gang hun møtte opp, var hun nervøs. En av oppgavene var å ta imot og følge opp bortesupportere.
– Jeg ble kastet ut i det, og det er jeg takknemlig for. Jeg visste at jeg hadde folk i ryggen som kunne veilede og hjelpe, og det gjorde meg tryggere i min rolle. Nå jobber jeg frivillig på bortefeltet når Ålesund spiller hjemmekamper. Jeg scanner billetter, visiterer og sørger for at bortepublikum får en fin opplevelse. Jeg jobber for at både barna og de voksne skal ha det godt, kose seg og nyte kampen. Jeg vet hvor viktig det er å bli sett. Det å få et smil, kan bety mye, sier hun.
Hun kommer gjerne til stadion for å hjelpe til før kamp. Det er mange og varierte oppgaver, og Kristina sendes dit det trengs bistand. Etter kamp passer hun på at det ikke blir kaos når barna skal ha autografer fra spillerne.
– Barna spør spillerne om så mye rart: Kan jeg få trøya di? Shortsen din? Sokken din? Det er gøy å se hvor glade de blir når de får møte spillerne, sier Kristina og ler.
Høythengende pris
AaFK er en klubb som også blir sett for måten de tilrettelegger for frivillig innsats på – på en inkluderende og motiverende måte.
I desember i fjor mottok Kristina prisen «Årets fotballfrivillig», som OBOS, Norsk Toppfotball og Norsk Ligafotball står bak. Målet med å dele ut prisen er å hedre og hylle frivilligheten i norsk fotball, samt rekruttere nye frivillige.
– Jeg ble veldig overrasket, og jeg er veldig takknemlig for prisen. Jeg har funnet en mening med livet etter at jeg ble en del av fotballen og fellesskapet i Ålesund. Det kan være vanskelig å få venner i voksen alder, men gjennom å jobbe frivillig har jeg fått et stort nettverk og flere venner. Du kan komme som du er, og trenger verken erfaring eller kunnskap for å bidra. Samholdet er så godt, og jeg føler at jeg har fått en stor familie gjennom arbeidet som frivillig. Når ting er vanskelig, så er det en grunn til å holde ut litt til.
Les også: Hverdagsheltene – ildsjelene i nabolaget
Det viktigste er ikke å prestere, men å møte opp.
Kristina Aarseth Sætre
Fellesskap og fine opplevelser
Kristina har flyttet 20 ganger på like mange år, og gått på seks forskjellige skoler. Uansett hvor hun har bodd, har Aalesund alltid vært laget i hjertet hennes.
– Jeg var bare noen dager gammel da jeg var på min første fotballkamp, men det ble dessverre vanskelig for meg å spille fotball siden vi flyttet så ofte. Likevel har fotballen alltid vært en del av livet mitt. Nå er jeg en del av fotballen selv, som målvakt på gatelaget. Spillerne på laget er der for hverandre både på og utenfor banen. Hvis noen på laget har en dårlig dag, får de skryt og heiarop. Om noen vurderer å droppe treningen, så kommer det en lagkompis og drar deg ut av senga – bokstavelig talt. Det viktigste er ikke å prestere, men å møte opp. Det skaper fellesskap og mange fine opplevelser.
Les også: Miniliga med stor moro
– Vi er avhengige av de frivillige
– Vi i OBOS ønsker å bidra til gode og levende bomiljøer, og vi brenner for å støtte lag, foreninger og frivillige som hver dag jobber for å hindre utenforskap og skape aktivitet. Vi vil bygge opp under sosial inkludering, mangfold og senke barrieren for deltagelse – enten det skyldes økonomi eller andre forhold, sier sponsorsjef i OBOS, Rasmus Aarflot.
Hvert år settes inntil 10 prosent av OBOS sitt overskudd av til samfunnsnyttige formål innen idrett og kultur, samt frivillige organisasjoner som bygger fellesskap og skaper liv mellom husene. Lag, foreninger og ildsjeler kan søke om økonomisk støtte gjennom ordningen «OBOS gir tilbake».
– Vi er opptatt av å sikre støtte til en rekke gode formål innen idrett, kultur, humanitært arbeid og andre sosiale tiltak i samfunnet. Ildsjeler og frivillige er veldig viktige i dette arbeidet, og økonomi er en vesentlig faktor for at dette skal gå rundt, sier Aarflot.
En hjørnestein
Frivilligheten er en hjørnestein i det norske samfunnslivet. De siste årenes utvikling viser at andelen frivillige blant den norske befolkning har tatt seg opp igjen etter pandemien, ifølge tall fra Frivillighet Norges årlige undersøkelse «Frivillighetsbarometeret».
Undersøkelsen viser at 61 prosent av befolkningen over 15 år har gjort frivillig arbeid i løpet av det siste året, og 78 prosent er medlem i minst én organisasjon. Målt i antall timer ble det brukt om lag 280 millioner timeverk i 2023, og den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer 142 000 årsverk. Frivilligheten står med andre ord fortsatt sterkt i Norge.
Kilder: SSB og Frivillighet Norge.
Visste du at OBOS støtter en rekke gode formål innen idrett, kultur, humanitært arbeid og andre sosiale tiltak? Les mer om OBOS gir tilbake
